Artrose i kneet

Kneleddsartrose er vedvarende og utvikles ofte over flere år. Kneleddsartrose skyldes nedbrytning av brusken i kneleddet. Brusk er en substans som inneholder protein som fungerer som en "pute" mellom bena i kneet. En-kammerartrose kan også kalles degenerativ artrose. Blant over hundre ulike typer kneleddsartrose er en-kammerartrose den vanligste. Den starter som oftest i 40-årsalderen og forverres i takt med at man blir eldre. En-kammerartrose rammer oftere kvinner enn menn og er også vanligere i lavere alder hos kvinner.

Det finnes visse forbindelser til yrkesgrupper med hardt, monotont arbeid med gjentatt knebøying, klatring eller tunge løft. Eksempler på yrker der det foreligger økt risiko for artrose, er brannmenn, gårdbrukere og verftsarbeidere. Personer med kraftig overvekt løper også større risiko samt personer som ikke holder kroppen i form med f.eks. mosjon eller normal idrettsutøvelse. I eliteidrett foreligger det store skaderisikoer, så det er en tydeligere risikogruppe. De som fått en skade på menisk og/eller korsbånd, har i 50 % av tilfellene utviklet artrose 15-20 år senere. Dessverre ser man ingen minsket risiko for å bli rammet av artrose hos dem som har fått operert en skadet menisk eller et skadet korsbånd.

Symptomer

Ved artrose skades brusken i kneet. Det finnes to typer kneartrose: primær og sekundær, vanligvis snakker man om en kombinasjon. En ensidig belastning av leddet, tidligere leddskade samt overvekt er risikofaktorer, og kjønn, alder og arvelighet påvirker også.

Symptomer

• Smerte ved belastning
  
• Smerte ved hvile
  
• Begrenset bevegelighet
  
• Vanskelig å strekke ut og bøye kneet helt
  
• Hevelse
  
• Stivhet
  

Diagnosen stilles ved undersøkelse av medisinsk utdannet personell som går gjennom egnede behandlingsalternativer. Artroskopi kan tidligere enn røntgen registrere de bruskforandringer som er forenlige med artrose. Røntgenundersøkelse, MR-undersøkelse eller artroskopi kan gjøres når diagnosen er uklar og/eller når forventet behandlingsresultat har uteblitt.

Behandling

Trening
God informasjon er den viktigste behandlingsformen. En velinformert person som forstår sin sykdom og vet hvordan man skal trene, blir lettere motivert til å gjennomføre treningen. Med kunnskap og egenpleie kan man lindre besværene og utsette fremskridende vanskeligere besvær.

En normalt idrettsaktiv person oppmuntres til å fortsette som før. Trening utgjør nemlig ingen risiko for å få artrose eller forverre en utbrutt artrose. Tvert om er nesten all fysisk aktivitet positivt. Det kan forklares med at næringsforsyningen til brusken, som ikke er blodforsynt, skjer ved at næringsrik leddvæske presses og suges ut og inn gjennom bruskvevet gjennom kompresjon og dekompresjon som brusken utsettes for ved aktivitet. Vev som regelmessig utsettes for en viss belastning, "trenes" til å tåle denne belastningen. Derfor er regelmessig mosjon og trening viktig for både skadd og friskt vev samt leddoverflater.

Støttende ortoser
Artrose medfører ofte smerter i kneleddet. En ortose kan lindre denne smerten slik at man kan fortsette med sin daglige aktivitet. Oppdager man artrose på et tidlig stadium, kan det være nok med en nettere, enklere ortose som stabiliserer kneet og lindrer smertene ved å komprimere mykdelene og øke propriosepsjonen. I de mer uttalte tilfellene kreves det ortoser med stødige sideskinner som stabiliserer og også korrigerer kneleddet, noe som fordeler belastningen på leddet og dermed lindrer smerten i kneet.

Smertelindring
Er man overvektig, hjelper det å gå ned i vekt. Det finnes også medisiner for å lindre smerten og dempe besvær slik at man kan trene, men også for å gjøre hverdagsaktiviteter mindre besværlige.

Man kan også få smertelindring gjennom akupunktur, TENS (transkutan elektrisk nervestimulering) eller ultralydsbehandling. Ved mer akutte og alvorligere besvær gis det en eller flere kortisoninjeksjoner i leddet. Ved langt fremskreden artrose kan det være aktuelt med operasjon. Da byttes den ene eller begge leddoverflatene ut med en kneprotese.

Hva kan jeg gjøre selv?

Trening er en viktig forutsetning for bestående nytte. Kontakt din fysioterapeut for informasjon og for å få hjelp med et opplegg til ditt treningsprogram. Trening i fire uker etter et individuelt utformet treningsprogram har vist seg å være effektivt for å minske smerter og stivhet og for å øke funksjonen i dagliglivet. Ved leddbesvær finnes det såkalte artroseskoler som du kan kontakte for å få utdanning og råd om egenpleie. Kontakt lege for å få mer informasjon om nærmeste artroseskole.