BRUSKESKADE

Kneleddet består av elastisk beinvev, og ytterst i leddet er det et tynt lag med bruskvev. Brusken mangler blodkar og nerver, og det gjør det følsomt for skader, idet det mangler forutsetninger for tilheling.

HVORDAN
Ofte gjennom vridningstraume eller direktetraume (taklinger) eller ved hopp. Vanlig innen kontaktidrett, som fotball, innebandy og håndball.

SYMPTOMER
Typiske symptomer er opphenginger/låsninger, hovenhet og smerte. Ofte i kombinasjon med andre skader.

DIAGNOSE
Vanskelig å stille diagnose bare på grunnlag av sykdomshistorie og undersøkelse, men av og til finnes lokal ømhet samt smerte og krepitasjoner ved aktive/passive bevegelser. Ofte kreves MRI for å se skader i brusken. Ved uklarhet kan man også foreta en kikkehullsundersøkelse, ofte samtidig med andre typer tiltak.

BEHANDLING
Man kan forsøke å behandle små bruskskader med milde symptomer konservativt med styrkende trening og tilpasset belastning. Skader som er mindre dype enn 50 % av bruskdybden, kan av og til behandles med operativ utjevning av brusken for å redusere symptomene og risikoen for at skaden blir større. Skader som er mer enn 50 % av bruskdybden og av og til går ned til beinet, kan behandles med utjevning av bruskskaden samt å bore hull i beinet for å stimulere tilheling. Det er også mulig å transplantere brusk fra et ubelastet område til et skadet område i kneet.

PROGNOSE
Det er vanskelig å behandle bruskskader, og de kan involvere flere momenter, som tilpasning av aktivitet, vektreduksjon, trening og operasjon. Unge pasienter med kort symptomtid og personer med små skader kan vende fortere tilbake til idrettsaktivitet. Pasienter løper økt risiko for å utvikle artrose med stivhet og verking som resultat.

Informasjonen på vondtikneet.no verken kan eller skal erstatte en profesjonell medisinsk konsultasjon. Innholdet på vondtikneet.no bør heller ikke utgjøre et grunnlag for diagnose eller behandling, men bare betraktes som et supplement.