BRUSKESKADE
Kneleddet består
av elastisk beinvev, og ytterst i leddet er det et tynt lag med bruskvev. Brusken
mangler blodkar og nerver, og det gjør det følsomt for skader, idet det mangler
forutsetninger for tilheling.
HVORDAN
Ofte gjennom
vridningstraume eller direktetraume (taklinger) eller ved hopp. Vanlig innen
kontaktidrett, som fotball, innebandy og håndball.
SYMPTOMER
Typiske symptomer
er opphenginger/låsninger, hovenhet og smerte. Ofte i kombinasjon med andre
skader.
DIAGNOSE
Vanskelig å
stille diagnose bare på grunnlag av sykdomshistorie og undersøkelse, men av og
til finnes lokal ømhet samt smerte og krepitasjoner ved aktive/passive
bevegelser. Ofte kreves MRI for å se skader i brusken. Ved uklarhet kan man
også foreta en kikkehullsundersøkelse, ofte samtidig med andre typer tiltak.
BEHANDLING
Man kan forsøke å
behandle små bruskskader med milde symptomer konservativt med styrkende trening
og tilpasset belastning. Skader som er mindre dype enn 50 % av bruskdybden, kan
av og til behandles med operativ utjevning av brusken for å redusere symptomene
og risikoen for at skaden blir større. Skader som er mer enn 50 % av
bruskdybden og av og til går ned til beinet, kan behandles med utjevning av
bruskskaden samt å bore hull i beinet for å stimulere tilheling. Det er også
mulig å transplantere brusk fra et ubelastet område til et skadet område i
kneet.
PROGNOSE
Det er vanskelig
å behandle bruskskader, og de kan involvere flere momenter, som tilpasning av
aktivitet, vektreduksjon, trening og operasjon. Unge pasienter med kort
symptomtid og personer med små skader kan vende fortere tilbake til
idrettsaktivitet. Pasienter løper økt risiko for å utvikle artrose med stivhet
og verking som resultat.
Informasjonen på vondtikneet.no verken kan eller skal erstatte en profesjonell medisinsk konsultasjon. Innholdet på vondtikneet.no bør heller ikke utgjøre et grunnlag for diagnose eller behandling, men bare betraktes som et supplement.