Hva er knesmerter?

Knesmerter kan oppstå av mange ulike årsaker. Knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. I kneleddene finnes det ben og brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddene finnes det dessuten sener og muskler. Alle disse ulike strukturene kan være en del av årsaken til knesmerter. Hvor vanlig er det med knesmerter?

Hvordan oppstår knesmerter?

Overbelastninger kan føre til betennelse i sener, senefester og slimposer, og ben og brusk kan også overbelastes. Slitasje kan føre til forkalkning av benet og betennelse i ben og brusk. Reumatiske sykdommer kan ødelegge selve leddstrukturen: leddhinner, ben og brusk. Skader i form av leddbåndsskader, meniskskader og sprekker.

Vanlige årsaker til knesmerter

Slitasje i kneskålen (patellofemoral artrose)
Denne typen slitasje er vanlig etter 40-årsalderen. Tilstanden gir smerter i den fremre delen av kneet. Smertene fremtrer som oftest ved gange i kupert terreng, og hvis du sitter med bøyd kne.

Kneleddsbetennelse (artritt)
Kan skyldes en lang rekke ulike underliggende sykdommer, med eller uten bakterier. Betennelsen gjør at du har smerter, kneet føles varmt og du har nedsatt bevegelighet i kneleddet.

Betennelse i ben og brusk (osteokondritt)
Leddbrusk og benbiter kan løsne fra leddoverflaten og forårsake smerter og låsninger når de kommer i klem mellom leddoverflatene. Pasientene som rammes, er vanligvis mellom 15 og 20 år. Ofte har det vært tidligere skader på leddet. Man opplever låsninger, smerter, knesvikt og hevelse i kneet

Fremre korsbåndsskade
Alvorlig kneskade som vanligvis oppstår gjennom en vridning i kneet mens foten står i ro på underlaget. Skaden oppstår som oftest i forbindelse med idrett og gir smerter og knesvikt.

Bakre korsbåndsskade
Alvorlig kneskade som vanligvis oppstår gjennom en vridning i kneet mens foten står i ro på underlaget. Skaden oppstår som oftest i forbindelse med idrett og gir smerter og knesvikt.

Skade i ytre leddbånd
Kneskade som ofte oppstår ved at leggen bøyes innover, og den ytre siden av kneleddet strekkes ut. Skaden oppstår som oftest i forbindelse med idrett og gir smerter og en følelse av svakhet i kneet.

Skade i indre leddbånd
Kneskade som ofte oppstår ved at leggen bøyes utover, og innsiden av kneleddet strekkes ut. Denne typen skade oppstår som oftest i forbindelse med idrett og gir smerter og manglende følelse i kneet.

Hva kan jeg selv gjøre for å lindre knesmerter?

Avlastning av kneet er som regel nødvendig. Man bør skåne kneet for belastning hvis man kjenner smerter. Dette er ofte tilstrekkelig, kneet leger seg selv. Man kan også gjøre såkalte quadricepsøvinger, der man spenner lårmuskelen mange ganger i løpet av dagen, uten å bøye kneet. Man kan eventuelt ta et mildt smertestillende middel, f.eks. ibuprofen eller paracetamol. Det kan være en god idé å gå ned i vekt hvis man er overvektig. Du behøver kanskje også å bytte treningssko.

Når bør jeg oppsøke lege ved knesmerter?

Ved skade er det som regel aktuelt med henvisning til sykehus for røntgenundersøkelse og eventuell vurdering av en ortopedkirurg. Smerter ved belastning kan i de fleste tilfeller håndteres av en medisinsk utdannet terapeut.

  • Ved akutte skader som gir sterke knesmerter, bør man snarest undersøkes av lege.
  • Lettere, men mer langvarige knesmerter bør også undersøkes av lege.

Legeundersøkelsen

En kneleddsundersøkelse kan bestå av at legen kjenner på strukturene rundt leddet, tester styrke og bevegelighet, tester symptomer på korsbåndsskader, meniskskader eller andre leddbåndsskader. Iblant er det nødvendig for legen å ta prøve av leddvæsken. Det skal gjøres hvis det finnes en stor ansamling av væske eller om hvis det finnes andre behov for å analysere leddvæsken.

Hva sier legen?
Spørsmål som legen stiller ved en kneskade:

  • Når skadet du deg?
  • Hvor gjør det vondt?
  • Hvordan skadet du deg?
  • I hvilken stilling stod kneet, og hvordan ble det vridd?
  • Var det en kontaktskade? 
  • Hvordan?Har kneet vært hovent? 
  • Hvor fort kom hevelsen?
  • Føltes eller hørtes det ut som en smell da du skadet deg?
  • Har kneet vært låst? (dvs. at man ikke kan strekke ut kneleddet)
  • Er det vanskelig å sitte på huk?

Spørsmål som legen stiller hvis du ikke er rammet av en skade:

  • Hvor lenge har du kjent smerter?
  • Hvor gjør det vondt?
  • Arbeider du stående?
  • Utfører du aktiviteter der du står mye? Jogging, vektløfting, sykling osv.
  • Har du problemer med å gå opp og ned trapper?
  • Har du problemer med å hoppe?
  • Forekommer smerter hos et barn etter at det har vært fysisk aktivt?
  • Forsvinner smertene ved hvile?
  • Har du smerter i andre ledd enn kneet?
  • Finnes det noen i din familie som har reumatisk sykdom?
  • Har du selv hatt reumatisk sykdom eller annen sykdom?

Ytterligere undersøkelser

Hvis legen har mistanke om at det finnes en bakenforliggende sykdom, er det nødvendig å ta blodprøve. Når man utreder kneskade, er følgende undersøkelser relevante: Røntgen, CT-skanning, MR-skanning samt eventuelt artroskopi.

I lenken nedenfor finner du informasjon om våre ulike kneortoser fra DONJOY.

Informasjonen på vondtikneet.no verken kan eller skal erstatte en profesjonell medisinsk konsultasjon. Innholdet på vondtikneet.no bør heller ikke utgjøre et grunnlag for diagnose eller behandling, men bare betraktes som et supplement.