Leddbåndsskade

Kneleddet har fire leddbånd: Et på innsiden og et på utsiden av kneet, de såkalte kollaterale leddbåndene, samt et fremre og et bakre korsbånd. De kollaterale leddbåndene sikrer kneets sidestabilitet, noe som betyr at de sørger for at kneet ikke gir etter og bøyer seg når det utsettes for påvirkning fra sidene.

Det innvendige sideleddbåndet består av en lengre utvendig del og en kortere innvendig del som henger sammen med den innvendige menisken. Ved skader på det innvendige sideleddbåndet finnes det derfor også risiko for en samtidig skade på menisken. Det ytre sideleddbåndet er tynnere enn det innvendige og har ingen forbindelse med menisken.

Korsbåndene opprettholder kneets stabilitet i retning fremover - bakover. Det fremre korsbåndet sørger for at leggen ikke glir fremover i forhold til lårbenet. Det bakre korsbåndet hindrer at leggen glir bakover i forhold til lårbenet.

Årsaken til de vanligste leddbåndsskadene henger som oftest sammen med ulike typer idrett. I skisport er det vanlig med kneskader på kneets innvendige sideleddbånd.

Leddbåndsskader oppstår som oftest i forbindelse med ulike typer idrettsaktiviteter, f.eks. en fotballtakling eller en vridning i forbindelse med skisport, håndball eller badminton. Kneets leddbånd er mest sårbare når kneet utsettes for en belastning i bøyd stilling.

Symptomer

Umiddelbart etter skade oppstår det en kraftig smerte i kneet. Ofte gjør det mindre vondt hvis leddbåndet har gått helt av enn om det bare delvis er avrevet. Vanligvis oppstår det også en øm hevelse på utsiden av kneet. Lege eller fysioterapeut stiller diagnosen ved å teste bevegelighet og stabilitet i kneet. Diagnosen kan deretter bekreftes med magnetrøntgen eller en artroskopi-undersøkelse, såkalt kikkhullskirurgi.

Sideleddbåndsskader deles inn i grader fra I til III. Inndelingen skjer etter graden av åpning i leddsprekken ved belastningstester. Ved grad II og III finnes det ofte kombinerte skader der flere sener kan være avrevne.

Grad I-skader innebærer ofte at et leddbånd er strukket og blir bedre med tiden. I dette tilfellet er det viktig å være forsiktig med belastning og tilpasse treningen en stund fremover.

Ved grad II-skader kan man få hjelp av en knebeskytter/ortose i noen uker og det hjelper kneleddet tilbake til full bevegelighet.

En grad III-skade består som oftest av flere kneskader og behandlingen kommer da an på den totale skaden. Her er det viktig med en knebeskytter/ortose som hjelper kneleddet tilbake til et fullt bevegelsesomfang. Kirurgisk behandling har ikke vist bedre resultater enn konservativ behandling.

Det er viktig å trene styrke, bevegelighet og balanse i rehabiliteringsperioden. Eventuell fysioterapi kan starte en til to uker etter at skaden har oppstått.

Behandling

Mange pasienter har så kraftige smerter at det er vanskelig å foreta en korrekt bedømmelse av skaden omgående. Hos andre pasienter kan skaden være mindre uttalt og dermed vanskelig å tolke.

Førstehjelp på skadestedet - bruk RICE-prinsippet

R - Hold benet i ro (Rest).
I - Kjøl ned det skadde området (Ice)
C - Legg trykkbandasje rundt det skadde området (Compression)

De mindre skadene kan man behandle med trening. Hvis det er mistanke om at leddbåndet er avrevet, blir man henvist til en ortoped som foretar en vurdering av skaden og avgjør om det kreves operasjon. Ved rehabilitering trener man styrke, bevegelighet og stabilitet. Fysioterapi kan påbegynnes så snart smerten tillater det, vanligvis to til fire dager etter eventuell operasjon.

Uansett om det kreves operasjon eller ikke, blir de fleste bra i kneet igjen. En del kan kjenne av en viss ustabilitet i kneet og kanskje også stivhet. Det er viktig å være forsiktig slik at det ikke skjer igjen, her er rehabilitering veldig viktig!

Hva kan jeg gjøre selv?

Førstehjelp på skadestedet - bruk RICE-prinsippet

R - Hold benet i ro (Rest).
I - Kjøl ned det skadde området (Ice)
C - Legg trykkbandasje rundt det skadde området (Compression)
E - Hold benet høyt (Elevated)

Avlastning er som regel nødvendig. Man bør skåne kneet for belastning hvis det gjør vondt. Ofte er dette tilstrekkelig som tiltak og skaden leger seg selv. Du kan eventuelt støtte det skadde kneet med en kneortose. Hvis det handler om en langvarig skade, kan du suksessivt begynne med spenningsøvinger av lårmuskelen for å unngå at den svekkes. I den smertefulle fasen gjøres det lettest ved å spenne lårmuskelen så hardt du kan med utstrakt kne. Hold det slik i 10 sekunder og slapp deretter av et par sekunder før du gjentar øvingen. Gjør denne øvingen ca. 10 ganger i strekk, ca. 1 gang/time. Hvis du har intensiv eller vedvarende smerte, bør du oppsøke lege så snart som mulig.

I lenken nedenfor finner du informasjon om våre ulike kneortoser fra DONJOY.

Informasjonen på knasmarta.se verken kan eller skal erstatte en profesjonell medisinsk konsultasjon. Innholdet på knasmarta.se bør heller ikke utgjøre et grunnlag for diagnose eller behandling, men bare betraktes som et supplement.