Smerter i fremre del av kneet - PFSS (patellofemoralt smertesyndrom, kondromalasi)

PFSS, patellofemoralt smertesyndrom eller kondromalasi, er den vanligste årsaken til smerter i fremre del av kneet og rammer ofte yngre personer. Det er vanlig blant både menn og kvinner i alderen 15-30, men det er særlig jenter i tenårene som rammes.

Det karakteristiske er akkurat som navnet antyder smerter i den fremre delen av kneet. Den som lider av denne typen knesmerter, opplever ofte diffuse smerter rundt kneskålen eller smerter som kjennes inne i kneskålen. Smertene blir ofte verre med aktiviteter som å gå i trapper, hoppe eller løpe. Et vanlig tegn er smerte som oppstår etter at man har sittet i ro en god stund med bøyde knær. Begge knærne kan rammes samtidig.

PFSS oppstår når leddene mellom kneskålen og lårbenet overbelastes. Smertene kan komme etter at man har fått slag på knærne, men som oftest dukker de opp uten at man vet årsaken. En høy aktivitetsgrad eller en hurtig økt aktivitetsgrad for den utrente er vanlige utløsende faktorer. Også såkalte biomekaniske faktorer kan føre til økt belastning på leddene.

Symptomer

Smerter i fremre del av kneet kan oppstå av ulike årsaker, men ofte kan man se at kneskålen beveger seg litt skjevt i knehasen.

• Diffuse smerter innenfor eller rundt kneskålen.
  
• Smerter ved bøying eller strekking av benet.
  
• Smerter ved aktivitet som f.eks. løping, hopp, gange, gange opp og ned trapper.
  
• Smerter som oppstår etter lengre tids sitting med bøyde knær.
  
• Iblant kan man høre leddknaking.
  

Behandling

En fysioterapeut fokuserer på årsaken til at knesmertene oppstår og bruker f.eks. teiping samt anbefaler knebeskyttere/ortoser, eller ved behov ortopediske skoinnlegg i kombinasjon med trening for å minske smertene og fremme en opprettholdt aktiv livsstil. Bare unntaksvis kan det bli snakk om operasjon og det krever i så fall en grundig utredning.

Knebeskyttere, såkalte patellaortoser, kan brukes for å støtte patella og gi smertelindring. Beskytteren er utformet for å gi en stabil støtte for kneskålen og motvirke skadelig glidning.

Hva kan jeg gjøre selv?

Avlastning er som regel nødvendig og man bør skåne kneet for belastning hvis det gjør vondt. Ofte er dette tilstrekkelig som tiltak og skaden leger seg selv. Hvis smerten er intensiv eller vedvarende, bør du oppsøke lege så snart som mulig.

Oppsøk lege hvis hvile fra aktivitet et par ukers tid ikke fører til forbedring og kneet ikke er skadet ved ytre påvirkning. Du kan kontakte en fysioterapeut direkte for diagnose, behandling og rehabilitering uten henvisning fra lege. Det samme gjelder for naprapater eller kiropraktorer. En ortopedlege kan stille en diagnose og henvise deg videre for behandling og rehabilitering.

Informasjonen på knasmarta.se verken kan eller skal erstatte en profesjonell medisinsk konsultasjon. Innholdet på knasmarta.se bør heller ikke utgjøre et grunnlag for diagnose eller behandling, men bare betraktes som et supplement.